En siste sjanse

Jeg skal gi bloggen min en siste sjanse. Jeg vet ikke hvor mange blogger jeg har hatt, blogger som det aldri blir noe mer av enn et par innlegg. Det er egentlig dumt, for jeg liker blogge. En periode skrev jeg masse, omtrent hver dag, men det er lenge siden n. Problemet er vel egentlig finne ut hva jeg vil blogge om, alts hva innleggene skal handle om. Jeg vil blogge om livet, om opp og nedturer, om matlaging og kakebaking som jeg elsker, om scrapbooking, om ferieturer, om hyggelige stunder med venner og familie, om viktige ting i samfunnet som jeg brenner for, om livet som student osv. Derfor skal bloggen f en siste sjanse.

Jeg starter p nytt, med blanke ark. S hvem er jeg? Jeg er en ung kvinne p 21 r som studere til bli barnevernspedagog. "Skal du bli snn som tar unga fra folk du?!" tenker du kanskje n? Nei er svaret mitt. Jeg skal bli en snn som ser barn og ungdom og deres behov, jeg skal i hvertfall gjre mitt beste for bli en snn. Til og begynne med hper jeg at jeg fr mulighet til jobbe som barnevernspedagog enten i barnehage eller p skole, slik at jeg fr mulighet til oppdage de som trenger hjelp og veiledning s tidlig som mulig. S kanskje om 5-10 r, nr jeg har erfaring og "litt strre baller" kanskje jeg skal prve meg som saksbehandler for barnevernet. Det er jo det som er drmmen, egentlig. Jeg tror det er der man har strst mulighet til pvirke barna og ungdommenes liv, ved hjelpe dem til f det bedre hjemme, veilede og tilrettelegge.

Det er ikke til stikke under en stol at det vre saksbehandler er en knalltff jobb, som krever mye kompetanse bde faglig og personlig. Foreleserne vre har noen gode ord "nr du er ferdig her p skolen, s skal du vre engod nok nybegynner". Jeg forstr det som at det er etter skolen den virkelige lringen begynner. Det er nr vi virkelig fr kjenne p og prve oss ute i feltet at vi kan begynne bde vr personlige og faglige kompetanseutvikling. Det vi har lrt p skolen, er bare en liten brkdel. De sier ogs "man kan aldri bli en utlrt barnevernspedagog" og det tror jeg er viktig huske p! Det er viktig huske at man aldri kan alt og vet alt om alle menneskene man jobber sammen med, eller om omstendighetene rundt dem. Som saksbehandler i barnevernet har man mye makt, det er klart, s ydmykhet og respekt br st sentralt. Jeg HPER at hvis jeg skulle bli en saksbehandler en gang, som glemmer bort de viktige grunnleggende begrepene som ja ydmykhet og respekt, og blir for mye pvirket av byrkratiet og tids og pengepresset, at noen kan vise meg akkurat dette blogginnlegget eller si meg noen ord som fr meg til huske p hvorfor jeg ville bli barnevernspedagog til begynne med, og hvorfor jeg synes at akkurat den jobben er s viktig.

Men nok om det! Jeg er flink til skrive meg litt bort, det merker dere kanskje allerede. Men jeg er i hvertfall engasjert i studiet mitt, og jeg bryr meg virkelig om at barnevernet skal vre til barnets beste.

Utenom studiene har jeg en fantastisk flott mann i mitt liv som jeg er forlovet med, og vi bor n endelig sammen igjen etter et r fra hverandre. S se ikke bort fra at dere kommer til f hre mer om han etterhvert. Men n tror jeg jeg fr avrunde fr dette ender opp med bli en hel roman.



Har du noen sprsml ang det studere barneveneller annet er det bare skrive i kommentarfeltet eller sende meg en PM. Takk for at du leste!

-Frklena

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar









★ legg meg til som venn
































hits