Tips: Fysen på noe godt?

Det hender seg ofte (Les: Litt for ofte) at jeg får lyst på noe godt men ikke har penger til å kjøpe meg godteri. MEN det jeg stort sett alltid har i skapet er hvetemel, sukker, egg, melk, salt og bakepulver. Det er basen til mange godsaker og genialt å alltid ha tilgjengelig. Det er ikke dyrt og varer veldig lenge (bortsett fra melken da). Det jeg lager mest med denne basen er lapper, eller sveler som mange kaller det. Det er kanskje ikke så sunt, men det er raskt og enkelt å lage og billig i tillegg. Pluss det beste: Nesten ingen oppvask! 

Oppskriften jeg bruker er følgende:

1 egg

0.5 dl sukker

2 dl hvetemel

1 ts bakepulver 

litt salt 

1.5 dl melk. 

I dag brukte jeg i tillegg 2 ss oboy, ettersom jeg hadde det tilgjengelig. 

Bland det sammen i rekkefølgen som ingrediensene er skrevet i og stek med litt smør eller olje. 



Oppskriften har jeg funnet HER og bare byttet ut natron med bakepulver. Målene over tilsvarer ca 5 lapper, men vil du ha flere kan du trykke på linken å skrive inn antallet du vil ha også regner den det om for deg. 

Lappene uten sjokolade er veldig gode med smør, gul- eller brunost mens de med sjokolade er fantastiske uten noe som helst. 

-Frklena 

Smile though your heart is aching Smile even though it's breaking. When there are clouds in the sky you'll get by.

Smile - Michael Jackson 

-Frklena 

DU MÅ IKKE SOVE!

Ikke hver dag jeg klarer å få noe særlig ut av forelesningen klokken 8 om morgenen, men jeg synes dette var så viktig at jeg til og med måtte lage en bloggpost ut av det.

Du må ikke sove


Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?


- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!


Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!


Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?


Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!


Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!



Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!


Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!


Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!


Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!


Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!


Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!


Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!


Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!


Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!



Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:


Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!


Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!



Arnulf Øverland
-1937-

Les mer i arkivet » Februar 2015 » Januar 2015 » September 2014








★ legg meg til som venn




hits