Kakebaking

Jeg tenkte jeg skulle dele en liten hobby med dere i dag. Kakebaking har nemlig fanget min interesse. Tidligere har jeg bare laget standard kaker som ikke ser så veldig bra ut, men nå har jeg fått opp øynene for dekorering. Åh, så gøy det er, når resultatene blir bra! Jeg har fortsatt ekstremt mye å lære, men jeg har i hvertfall begynt så vidt. I bursdagsgave fikk jeg nemlig basic kakedekoreringskurs, som jeg var på forrige lørdag. Det var utrolig morsomt og timene bare fløy av gårde. Vi lærte basics om hvordan å dekorere med smørekrem, lage smørekremroser og andre enklere blomster. Utrolig morsomt! 

Dessverre så er ikke kakedekorering akkurat den billigste hobbyen man kan hå, så det blir ikke så mange kaker akkurat. Men nå som jeg har vært hjeme noen helger har jeg i hvertfall fått laget to. Den ene til min søsters kjæreste som ELSKER bmw. Må innrømme at den kunne sett veldig mye bedre ut, men i og med at det er min første bilkake ever så ble jeg ok fornøyd. 

Og den andre kaken skal spises i dag på besøk hos svigers. Den ser sånn ut:

Sånn går det når man ikke lager nok krem av den ene fargen, jaja. Håper den er god likevel! 

Til slutt slenger jeg med noen bilder av den "dummies-kaka" som vi lagde på kurset.

-Frklena 

Så hvordan er livet som student?

Jeg tror ikke jeg kunne valgt en bedre rettning for meg en barnevern. Det er der interessen min ligger og det er der jeg håper på å kunne gjøre en forskjell en gang i fremtiden. Men det er ingen lett vei å gå, og inget lett yrke å ha. Jeg tror barnevernspedagog må ligge under det yrket som er mest utfordrene når det kommer til deg som enkeltindivid. Jeg tørr ikke engang tenke på alle de stygge ordene jeg kommer til å bli kalt, alle trusslene jeg kommer til å få og alle de gangene jeg helt sikker kommer til å sitte gråtkvalt igjen på kontoret. Derimot så kan jeg nesten ikke vente med å få oppleve de gangene hvor det faktisk går bra med de barna og ungdommene som vi hjelper. Hvor jeg ser at jobben jeg gjør er så utrolig viktig og nyttig, "life chaging" i den riktige veien. Og jeg tror å håper at det er flest av sistnevnte. Jeg velger i allefall å tenke det, så får vi se den dagen hvor jeg kommer ut i arbeidslivet. Målet mitt for karrieren er å bli saksbehandler i barnevernet. Jeg tenker at det er der det største veiskillet er og der man kan være med på å bestemme hvilken retning livet til det barnet eller den ungdommen skal ta. Der jeg kan gjøre mitt beste for å tilrettelegge så det barnet eller den ungdommen får en best mulig oppvekst ut i fra tidligere vilkår. Der jeg kan og vil gjøre en forskjell. Men det er nok langt frem tid enda... 

Så studiene da. Det er mye tøffere enn jeg trodde. Mye mer å lese enn jeg forventet, mye strengere kriterier og større oppgaver. Jeg har egentlig tenkt på studier som en litt vanskeligere videregående. Men det er det ikke. Her får du ikke ta prøven om igjen hvis du stryker, og sjansen for å stryke er nok mye større også. Heldigvis har vi flinke forelesere, stort sett, som vil at vi skal bli best mulig. Og disse første oppgavene får vi heldigvis veiledning på og lov til å prøve på nytt hvis det ikke går veien første gang. Sånn som det gjorde med min oppgave. Egentlig ganske surt for jeg jobbet så mye med den, men men. Jeg har i hvertfall fått en ny sjanse, og det er jeg veldig veldig glad for! 

Midt oppi livet som student skal man jo også ha litt fritid, og det er neimen ikke like lett allitd. Forelesninger krever utrolig mye mer, føler jeg, enn hva en time på videregående gjorde. Jeg er mye mer sliten etter fire timer med forelesning i et auditorium nå enn jeg var på videregående etter en hel dag! Det sier kanskje litt om intensiviteten? Så etter skole blir det mye avslappning og serietitting for min del. Kom gjerne med serietips hvis du har, begynner å gå tom for alternativer etterhvert. 

Noe som er anneledes med høgskolen i forhold til vgs, i hvertfall på musikklinja som jeg gikk, er at vi har kollokviegrupper. Klassen er så stor at det er godt å ha noen som du blir litt bedre kjent med og som du kan jobbe sammen med på oppgaver og ellers med lesing. 

Så langt har studentlivet på barnevern vært veldig lærerikt, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Ikke alltid like lett å huske på å være glad for at man er der hvor man er når man står midt oppi en stor oppgave i sosialpolitikk med masse pensum som burde ha vært lest for to uker siden, og masse annet som også burde vært gjort. Da er det fint å ha en blogg hvor man kan skrive det ned og minne seg selv på at dette er veien til drømmen, uansett hvor klisje det høres ut. 

-Frklena 

Les mer i arkivet » Februar 2015 » Januar 2015 » September 2014








★ legg meg til som venn




hits