Kakebaking

Jeg tenkte jeg skulle dele en liten hobby med dere i dag. Kakebaking har nemlig fanget min interesse. Tidligere har jeg bare laget standard kaker som ikke ser så veldig bra ut, men nå har jeg fått opp øynene for dekorering. Åh, så gøy det er, når resultatene blir bra! Jeg har fortsatt ekstremt mye å lære, men jeg har i hvertfall begynt så vidt. I bursdagsgave fikk jeg nemlig basic kakedekoreringskurs, som jeg var på forrige lørdag. Det var utrolig morsomt og timene bare fløy av gårde. Vi lærte basics om hvordan å dekorere med smørekrem, lage smørekremroser og andre enklere blomster. Utrolig morsomt! 

Dessverre så er ikke kakedekorering akkurat den billigste hobbyen man kan hå, så det blir ikke så mange kaker akkurat. Men nå som jeg har vært hjeme noen helger har jeg i hvertfall fått laget to. Den ene til min søsters kjæreste som ELSKER bmw. Må innrømme at den kunne sett veldig mye bedre ut, men i og med at det er min første bilkake ever så ble jeg ok fornøyd. 

Og den andre kaken skal spises i dag på besøk hos svigers. Den ser sånn ut:

Sånn går det når man ikke lager nok krem av den ene fargen, jaja. Håper den er god likevel! 

Til slutt slenger jeg med noen bilder av den "dummies-kaka" som vi lagde på kurset.

-Frklena 

Så hvordan er livet som student?

Jeg tror ikke jeg kunne valgt en bedre rettning for meg en barnevern. Det er der interessen min ligger og det er der jeg håper på å kunne gjøre en forskjell en gang i fremtiden. Men det er ingen lett vei å gå, og inget lett yrke å ha. Jeg tror barnevernspedagog må ligge under det yrket som er mest utfordrene når det kommer til deg som enkeltindivid. Jeg tørr ikke engang tenke på alle de stygge ordene jeg kommer til å bli kalt, alle trusslene jeg kommer til å få og alle de gangene jeg helt sikker kommer til å sitte gråtkvalt igjen på kontoret. Derimot så kan jeg nesten ikke vente med å få oppleve de gangene hvor det faktisk går bra med de barna og ungdommene som vi hjelper. Hvor jeg ser at jobben jeg gjør er så utrolig viktig og nyttig, "life chaging" i den riktige veien. Og jeg tror å håper at det er flest av sistnevnte. Jeg velger i allefall å tenke det, så får vi se den dagen hvor jeg kommer ut i arbeidslivet. Målet mitt for karrieren er å bli saksbehandler i barnevernet. Jeg tenker at det er der det største veiskillet er og der man kan være med på å bestemme hvilken retning livet til det barnet eller den ungdommen skal ta. Der jeg kan gjøre mitt beste for å tilrettelegge så det barnet eller den ungdommen får en best mulig oppvekst ut i fra tidligere vilkår. Der jeg kan og vil gjøre en forskjell. Men det er nok langt frem tid enda... 

Så studiene da. Det er mye tøffere enn jeg trodde. Mye mer å lese enn jeg forventet, mye strengere kriterier og større oppgaver. Jeg har egentlig tenkt på studier som en litt vanskeligere videregående. Men det er det ikke. Her får du ikke ta prøven om igjen hvis du stryker, og sjansen for å stryke er nok mye større også. Heldigvis har vi flinke forelesere, stort sett, som vil at vi skal bli best mulig. Og disse første oppgavene får vi heldigvis veiledning på og lov til å prøve på nytt hvis det ikke går veien første gang. Sånn som det gjorde med min oppgave. Egentlig ganske surt for jeg jobbet så mye med den, men men. Jeg har i hvertfall fått en ny sjanse, og det er jeg veldig veldig glad for! 

Midt oppi livet som student skal man jo også ha litt fritid, og det er neimen ikke like lett allitd. Forelesninger krever utrolig mye mer, føler jeg, enn hva en time på videregående gjorde. Jeg er mye mer sliten etter fire timer med forelesning i et auditorium nå enn jeg var på videregående etter en hel dag! Det sier kanskje litt om intensiviteten? Så etter skole blir det mye avslappning og serietitting for min del. Kom gjerne med serietips hvis du har, begynner å gå tom for alternativer etterhvert. 

Noe som er anneledes med høgskolen i forhold til vgs, i hvertfall på musikklinja som jeg gikk, er at vi har kollokviegrupper. Klassen er så stor at det er godt å ha noen som du blir litt bedre kjent med og som du kan jobbe sammen med på oppgaver og ellers med lesing. 

Så langt har studentlivet på barnevern vært veldig lærerikt, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Ikke alltid like lett å huske på å være glad for at man er der hvor man er når man står midt oppi en stor oppgave i sosialpolitikk med masse pensum som burde ha vært lest for to uker siden, og masse annet som også burde vært gjort. Da er det fint å ha en blogg hvor man kan skrive det ned og minne seg selv på at dette er veien til drømmen, uansett hvor klisje det høres ut. 

-Frklena 

Smile though your heart is aching Smile even though it's breaking. When there are clouds in the sky you'll get by.

Smile - Michael Jackson 

-Frklena 

DU MÅ IKKE SOVE!

Ikke hver dag jeg klarer å få noe særlig ut av forelesningen klokken 8 om morgenen, men jeg synes dette var så viktig at jeg til og med måtte lage en bloggpost ut av det.

Du må ikke sove


Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?


- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!


Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!


Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?


Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!


Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!



Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!


Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!


Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!


Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!


Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!


Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!


Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!


Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!


Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!



Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:


Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!


Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!



Arnulf Øverland
-1937-

Mat tips: Studentbudsjett

Hei igjen! 

Tenkte jeg skulle legge ut et mat tips. Prøvde det selv for første gang i dag og jeg synes det smakte himmelsk! det tok under 20 min å lage, perfekt som lunsj på skolen også kan man lage så store posjoner at det holder til flere dager. Denne himmelske retten er noe så enkelt som en salat. I det siste så har jeg kjøpt meg salat på skolen hver dag, og det blir veldig dyrt i lengden. Så hvorfor ikke bare lage det selv? Jeg har stort sett alltid dårlig tid om morgenen og tar bare med meg noen tørre brødskiver, og det nærmeste pålegget jeg finner. Kjedelig. Nå derimot kan jeg jo bare putte litt oppi en boks, og voila! 

Ingredienser til ca 5 posjoner: 

- 1 hode isbergsalat 

- 1/2 paprika

- 1/2 agurk 

- 5 cm purreløk

- 1 boks mais

- 1 pk bogskinke 

- 1 glass philadelphia classic 

- Ca 2 kopper med pasta

- 3 ss pesto på glass 

- 1 boks rømme

- en pose med garlic dipmiks fra maarud (uuups, kanskje ikke så lurt på skolen?) 

 

Fremgangsmåte: 

Skjær opp alle grønnsakene og putt det i en bolle. 

Kok pastaen, hell av vannet og tilsett de 3 skjeene med pesto. Rør godt. 

Tøm pastaen over grønnsakene sammen med skinken og philadelphiaosten. 

Rør sammen dressingen og hell så mye du vil ha over og enjoy! 

 

Tilsammen kostet det ikke mer enn 150 kr og da har jeg fortsatt en del igjen til senere i uka hvis jeg må fylle på med noe. Forresten, dressingen heller jeg på i det jeg skal spise. 

 

-Frklena 

Hornsjø

God kveld! 

Jeg overlevde fjellturen, selv om jeg var ganske i tvil en stund. Vi var på Hornsjø høyfjellshotell, langt pokkerivold og det så litt ut som der fritt vilt ble filmet. Heldigvis var det ikke så skummelt som det virket som. Ingen drap, ingen flyktning og ikke der hvor fritt vilt ble filmet. Puh! En av de jeg går i klasse med spurte meg "er det noe du ikke er redd for, Lena?" Ehehehe, det sier vel alt?

Uansett. Vi startet oppholdet med å gå på tur i fjellet. Wihu, jeg som eeeelsker slikt. Oppover var helt forjævelig. Jeg sier bare takk gud for at vi hadde noen poster vi kunne stoppe å hvile på mens vi svarte på spørsmål. Haha. Gjørmete, kaldt, vått, og slitsomt akuratt som jeg liker det! Neida. Det var sikkert ikke så ille. Bare meg som er ufattelig dårlig trent og aldri har vært noe naturmenneske. 

Videre hadde vi en del samlinger med masse snakk og bli kjent opplegg. Kjempekoselig! Da vi kom dit så følte jeg at vi var uendelig mange, men da vi dro derifra føltes det litt mer som om vi var en klasse. Herlig! I hvertfall gleder jeg meg masse til å gå på skole tre år med disse folkene, og jeg tror vi kommer til å få noen fine stunder sammen også. Midt oppi alt det seriøse vi skal lære om barnevern. Men tenk, selv barnevernspedagoger må få lov til å ha det morsomt en gang i blant! 

-Frklena 

Fadderuka

Da var første skoleuken over og jeg har i hvertfall opplevd mye og hatt en fin uke. Litt for mye alkohol, men ellers bra. Tro det eller ei, men det tar på å drikke hver dag i en uke! I løpet av fadderuka har vi vært på utallige vors, konserter, bar til bar og mye mer. Selv om det handler mye om alkohol, så handler det mer om å finne venner i klassen, bli kjent med hverandre. Ikke så lett å bli godt kjent med alle når det er 115 elever i samme klasse. Men fadderuka har i hvertfall gjort det litt lettere å bli kjent med folk, i tillegg til at vi er delt opp i grupper i klassen da. Uansett.

I morgen skal vi på klassetur. Alle sammen. Jeg gruer meg. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gruer meg så fælt, men hadde det ikke vært obligatorisk hadde jeg ikke vært med. Vi fikk høre at for en del år siden så ble noen funnet drept på det hotellet, at det er shabby og at vi skal ut å gå i skogen. Ingen av de tingene frister meg særlig. Men må man så må man vel. Forhåpentligvis blir det bedre enn jeg forestiller meg. Vi skal jo bli enda bedre kjent med hverandre og ha det morsomt oppi alt dette her også! Med den rette instillingen? Jaja. 

Wish me luck! 

-frklena 

På plass på Lillehammer

I går kjørte jeg og min kjære oppover til Lillehammer. Egentlig ganske godt å endelig være ordentlig på plass i huset jeg skal bo det neste året og vite at det jeg har ventet så lenge på er rett rundt hjørnet. Om en uke er studiene i gang for alvor, og allerede i morgen begynner fadderuka og introduksjonen. Jeg gleder meg masse! Har planer om å være med på både konserter og bar til bar runder og ser egentlig for meg at når søndagen kommer så trenger jeg en alkoholfri dag. Haha. Men er det ikke litt sånn da? Alkohol gjør det jo lettere å bli kjent med folk, dessverre.

Tenkte etterhvert å legge ut noen bilder av rommet mitt, bare for å vise at det går ann å bo helt ok selv om man er student. Jeg er egentlig ganske fornøyd og har fått det aller meste på plass. Magler riktig nok gardiner, men det får vi ta en annen gang.

Dagen i dag har blitt brukt på å bli kjent med nye mennesker. Jeg er så utrolig fornøyd med de jeg har kommet i hus med. Tror vi kommer til å få det mye morsomt sammen. I tillegg har jeg vært sammen med min stesøster på senteret her og brukt litt penger (på nødvendige ting), og gått opp hoppbakken her.Eller i hvertfall unnarennet. Men det var faktisk nesten 500 trinn, så jeg sier meg fornøyd ettersom det er første gang jeg har hatt på meg treningstøy på to år eller noe sånt.

Jeg tok en tidlig kveld i kveld ettersom jeg regner med det blir nok av morsomheter og sene kvelder de kommende dagene. Så jeg ligger allerede under dyna, klar for å forhåpentligvis komme meg inn i drømmeland. God natt.

-frklena  

Et nytt kapittel

Nå er det ikke lenge får jeg lukker dette kapittelet i boken, og begynner på et nytt. Noe helt nytt faktisk. Jeg håper det blir spennende, utrfordrende, morsomt og lærerikt. 

La meg ta det fra begynnelsen. En gang i Februar bestemte jeg meg hundre og ti prosent for hva jeg vil bli, hvilken utdannelse jeg vil ha. Jeg har vært sikker lenge, men ettersom jeg begynte søkingen i februar, tok jeg beslutningen permanent. Jeg søkte på fire forskjellige skoler, med samme utdanning: Barnevernspedagog. Helt siden jeg selv ble kjent med en fantastisk barnevernspedagog har jeg vært sikker på at jeg vil ha det yrke. Håpet er å bli noe i nærheten av like flink som henne, men det skal mye til. Jeg skal i hvertfall gjøre mitt beste. 

Uansett. Jeg håpet på å komme inn i Fredrikstad, men det skjedde ikke. I stede blir det til at jeg flytter til Lillehammer og HIL. Da jeg så at det var der jeg hadde kommet inn første gang, var skuffelsen stor. Alt jeg hadde sett for meg ble forandret. Ingenting stemte med drømmene mine. Men i løpet av to dager forandret jeg mening og nå gleder jeg meg faktisk! Jeg skjal flytte opp til Lillehammer, helt alene (dessverre uten kjæresten som fortsatt må gå på UIO). Jeg har aldri bodd alene før. Jeg kjenner svært få der fra før, og ingen på samme linje. Jeg går konstant rundt med sommerfugler i magen og både gleder og gruer meg på en gang. 

Jeg begynner å få alt klart. Har fått meg et sted å bo, og det er vel noe av det viktigste? I tillegg har jeg fått ordnet en del andre ting. Mangler egentlig bare politiattest, og å flytte så er jeg klar for skolestart. 

Håpet er at dette skal bli et fint år. Selv om jeg ikke lenger kan bo med min kjære. Jeg gleder meg til å begynne på bacheloren. Lære noe jeg faktisk har lyst til å lære. Noe jeg brenner for. Noe jeg virkelig kommer til å bruke hver dag resten av mitt liv. Det blir spennende. Planen er å begynne å blogge igjen. Skrive en dagbok for hvordan det er å være student å bo alene for første gang. Jeg har tenkt til å vise dere hvordan jeg skal lage et budsjett, både for mat og resten. Hva jeg handler og hvordan jeg skal leve på et gaaanske stramt budsjett. Jeg er bortskjemt så det holder fra før av og er ikke vant til å måtte tenke meg om i matbutikken. Så dette blir noe helt nytt! Jeg har regnet ut at jeg må klare å holde meg til ca 50 kr om dagen i mat. Mange synes kanskje det er mye, men jeg tror det blir vanskelig. Halo, hva skal jeg gjøre med fadderuka? Bare en hvitvin koster jo 100 kr. Shit. Jaja. Stay tuned!

-Frk Lena 

Les mer i arkivet » Juli 2015 » Juni 2015 » Februar 2015








★ legg meg til som venn




hits